Hva ville du gjort om en av verdens best utstyrte militære hærer invaderte nabolaget ditt med tungt bevæpnede soldater, tanks, bulldosere, droner og Apache-helikoptre? Arresterte alle menn mellom 15 og 65 år, og skadet og drepte flere venner og familiemedlemmer? For våre kollegaer ved The Freedom Theatre i Jenin flyktningleir i okkupert Palestina ble dette et brutalt konkret spørsmål 3. juli i år. Nok en gang ble flyktningleirens innbyggere tvunget på flukt ut i natten av den israelske okkupasjonshæren.
Når drømmene dine brenner
Et par uker tidligere var Motforestillingers Vibeke Harper på et kort besøk i Palestina, blant annet for å møte våre samarbeidspartnere og legge planer for videre arbeid. Hun kunne melde om at landsbyene nord for Ramallah stod i brann: Israelske bosettere angrep palestinske landsbyer og erklærte pogromer mot innbyggerne.
The Freedom Theatre i Jenin var under angrep og innestengt av blokade da hun ankom Vestbredden mandag 19. juni. Dagen etter, da den israelske hæren trakk seg ut av leiren, plasserte kunstnerisk leder Ahmed Tobasi og daglig leder Mustafa Sheta sine teaterstudenter inn i maxitaxier og kjørte en fem timer lang omvei, rundt brennende landsbyer og stengte sjekkpunkt, fra nord på Vestbredden og ned til Ramallah. Bare for å se en danseforestilling på Sareyyet International Dansefestival. Etter forestilling kjørte de den lange veien hjem til Jenin. De ble angrepet av bosettere. De slapp såvidt unna med livet i behold.
Et sterkere manifest for at kunstens betydning, at den er et tilfluktssted og et rom for å puste inn menneskelighet når drømmene dine brenner og verden rakner, finnes knapt.
«Now it’s our time to show the camp and the world and the Israelis how theatre should be done. We want to tell the Israelis ‘Yes we have invasions, martyrs, destruction, but also, we have theatre. And now, we’re gonna work.» Ahmed Tobasi
Solidaritet i praksis
Invasjonen av Jenin flyktningleir 3. juli nådde frem og ut i norsk presse. Det sier mye om alvoret og omfanget i angrepet – de daglige grove overgrepene på den palestinske befolkningen blir stort sett ikke meldt i norske nyheter (men kan leses om i blant annet Palestine Centre for Human Rights sine ukentlige rapporter). Flere norske nyhetsmedier intervjuet Ahmed Tobasi, som også er norsk statsborger.
Vi forstod raskt at denne invasjonen ville påføre The Freedom Theatre en belastning de egentlig ikke har krefter til å bære: Etter flere tiår med endeløse "utfordringer" fra okkupasjonsmyndighetene – og med vestens nye økonomiske krav til palestinske organisasjoner – står de allerede på bar bakke. Dermed startet vi Spleis-kampanjen Solidarisk krisestøtte til The Freedom Theatre. Kampanjen samlet inn 68 400 kroner i løpet av de to ukene den pågikk og ble også dekket av Klassekampen.
En knapp måned etter invasjonen kom The Freedom Theatre tilbake til Norge: Karlsøyfestivalen, CrotoniX og Nordic Black Theatre samarbeidet om en drøyt to uker lang Norgesturne for teatret, med workshops, foredrag og monologforestillingen And Here I Am med Ahmed Tobasi. Norsk Shakespearetidsskrift anmeldelte stykket.
Motforestillinger benyttet anledningen til å feire The Freedom Theatre med en Fundraisende Festaften 18. august, samme kveld som de avsluttet Norgesturneen på Nordic Black Theatre i Oslo.
Motforestillingers Marius Kolbenstvedt og skuespiller Gisle Hass leste utdrag fra dokumentarteaterstykket Revolusjonens løfte (av Ahmed Tobasi og Zoe Delemere Lafferty, oversatt til norsk av Vibeke Harper og Marius Kolbenstvedt) som vi viste på Vega Scene i samarbeid med The Freedom Theatre under HUMAN Internasjonale dokumentarfilmfestival tidligere i år. Lars Elton anmeldte stykket for Norsk Shakespearetidsskrift.
Rammefortellingen i stykket er historien om etableringen av The Freedom Theatre, og om de ulike fasene og utfordringene teatret har stått i siden det ble grunnlagt av Juliano Mer-Khamis og Zakaria Zubeidi i 2006. Samtidig løfter stykket frem en rekke palestinske kunstnere og synliggjør den systematiske trakasseringen de utsettes for fra israelske myndigheter.
The Revolution's Promise inviterer til en global, felles kamp mot undertrykkelse og okkupasjon. På nettsiden kan du lese manus på flere språk, bakgrunnen til kunstnerne som er portrettert, og om situasjonen i Palestina. Palestinske kunstnere blir ofte forhindret fra å reise til vestlige land – i deres fravær må vi sikre at deres stemme blir hørt ved å låne dem vår. Du kan laste ned manus og arrangere egne lesninger.
Koreograf, danser og researcher Sara Christophersen ledet en samtale med The Freedom Theatre kunstneriske leder Ahmed Tobasi og teknisk ansvarlig Adnan Naghnaghiye. Her fortalte de om omfanget og konsekvensene av invasjonen, delte sine skremmende opplevelser mens terroren pågikk, om det ubrukelige – men allikevel nødvendige – håpet, og om betydningen av å kjenne at noen utenfra faktisk bryr seg.
Kvelden ble avsluttet med dikt og musikk, av og med Geko Fattal.
«You spend all this time with the children, two workshops a week for example, but then comes reality, and they go back to the same trauma. It’s not enough, two workshops a week or one year program, to take away all the trauma from these children and young people. It’s trauma after trauma after trauma. Many kinds now refuse to go back to their houses, they are still scared. We rehearse while the soldiers are passing in the streets outside, we hear the shooting inside. For instance, we had some people from France and Switzerland working with us. The army entered and killed six people in the main street outside the theatre. They heard all the shooting, clashes and were in shock. ‘Is this real?’ Yes, yes, it’s not to say ‘welcome’ to you, it’s real fighting going on there. And the next day, we start rehearsals, the martyrs are carried through the street to the cemetery. And they were like ‘wow’. And I told them ‘Yes, that’s why we do theatre. It’s not like in Paris or France, inviting a big shot to come see our play and have him see how professional you are. No – we are here and the way to create projects is totally different. It’s not about being an international theatre, or Kulturrådet or what ever – it’s about reality, how important what we do, about how our work can change peoples life. We want to tell the children and the young people from the camp that the theatre is open for anyone who want’s to change their future, to be different. Here’s their change. And for me, just to keep The Freedom Theatre open – that’s a big thing in Jenin.» Ahmed Tobasi
Om du ønsker å støtte The Freedom Theatres viktige arbeid kan du gjøre dette direkte via deres hjemmeside: https://thefreedomtheatre.org/donate/
Yorumlar