Vi er stolte og glade for å gratulere vår venn og kollega Ali Abu Yassin med Dramatikerforbundets solidaritetsstipend 2024! Utmerkelsen ble delt ut under forbundets årsmøte i på Gamlebyen Mat og Drikke lørdag 12. april.
Forbundsleder Ellisiv Lindkvist overrakte stipendet, og åpnet sin tale med å si at Dramatikerforbundet må verne om dets hovedoppgave: "Når verden brenner rundt oss kan det kjennes selvopptatt og ignorant å være så opptatt av egne privilegier og egen økonomi her vi sitter i trygge Norge. Derfor er det veldig viktig og riktig at forbundet også har et solidaritetsstipend slik at vi kan dele en liten del av våre privilegier med noen som befinner seg i en langt mer truet og utsatt posisjon. Det er en glede og ære å få dele ut solidaritetsstipedet til Ali Abu Yassin"!
Les Dramatikerforbundets pressemelding:
Motforestillingers Vibeke Harper og Marius Kolbenstvedt mottok stipendet på vegne av Ali Abu Yassin. I sin tale sa Harper blant annet:
"Å samarbeide med kunstnere i og fra Gaza er mer krevende enn med kunstnere bosatt i andre deler av Palestina, også i roligere tider enn de som er nå: det er vanskelig å slippe inn, det er vanskelig å få de ut. Vi gjorde et første forsøk på å samarbeide med Ali i 2023, da vi inviterte ham til Oslo for å spille seg selv i The Freedom Theatres dokumentarteaterforestilling "Revolusjonens løfte" som vi viste i mars i fjor på Vega Scene under HUMAN IDFF. Men Alis visumsøknad ble avvist av norske myndigheter; i forkant av vår visning, hadde han hatt et 3 mnd langt skriveopphold i Paris – hvor han forøvrig skrev et nytt teaterstykke, Havets sønn – og på grunn av Schengen-avtalen kunne han da ikke komme til et annet Shcengen-land på seks måneder. I Alis fravær måtte Marius lese monologen hans.
Vi bestemte oss for å invitere Ali igjen og denne gangen ville vi gi ham hele scenen: Han var invitert til å vise monologforestillingen Fotografen av Atef Abu Saif, som hadde premiere i Gaza i 2016 og gikk for fulle hus med jevne mellomrom i Said Al Mishal Cultural Centre.
Helt til kulturhuset og scenografien ble bombet i 2018. Fotografen skulle gjenoppstå på Vega Scene som en fugl føniks i mars 2024.
Men så ble det oktober. Så ble det krig.
Våre planer ble det ikke noe av. Og nok en gang måtte Marius lese teksten som Ali selv skulle ha presentert under vår iscenesatte lesning av Fotografen tidligere i år.
Men Ali kunne ikke komme; han har mistet huset sitt i Al-Shati flyktningleir i Gaza by, han har mistet venner, kolleger og slektninger, og er internt fordrevet på Gazastripen.
Siden oktober har jeg hatt mer eller mindre daglig kontakt med Ali. Det har vært – og er – sterkt og lærerikt, det er en ære å få bli kjent med ham. Vi har aldri møttes, men jeg opplever at vi har blitt veldig nær hverandre. Han deler nå hus med rundt 130 andre fordrevne i Deir el-Balah, som ligger rett sør for Wadi Gaza, elva som deler Gazastripen i to. Han har sovet på en madrass og har ikke fått dusjet på snart seks måneder. Til tross for dette er han så generøs, så varm, og formidler en dyp kjærlighet til verden, menneskeheten og kunsten. Han er selvsagt også forbannet, men det er for meg langt lettere å forstå ...
Tusen takk for dette, jeg gleder meg noe innmari til Ali er trygg igjen, og til å få gi ham dette diplomet. Og til at han får et hus og en vegg han kan henge den på."
Ali Abu Yassin skrev en takketale til forbundet. Talen ble lest av Kolbenstvedt.
"En varm hilsen til dere alle, kjære kreative kolleger i Norge!
Her sitter dere, helt nord på kloden, og langt der nede i Palestina sitter jeg.
Avstanden er stor, men hjertene våre banker sammen, for Gaza.
Og jeg er dypt beæret over anerkjennelsen av mitt arbeid.
Mellom Gaza og Norge strekker det seg en hellig, om enn skjør, tråd av stolthet og verdighet. Dere er modige, dere har ytringsfrihet, og dere har stått fast ved støtten til oss i en tid da mange svikter, fakta forsvinner, og autoritære krefter, arroganse og maktens retorikk råder … Det er så mange som bøyer nakken og ser vekk.
Kjære medlemmer av det ærverdige Dramatikerforbundet:
Vi forfattere, dramatikere og kunstnere er bærere av arven etter de gamle profetene og filosofene. De la grunnlaget som vi bygger videre på, og sammen fortsetter vi å forme kulturen. Vi bidrar til å bevisstgjøre våre medborgere, vi utfordrer til utvikling og vi ivaretar kollektivets arv.
Om noen spør hvem som styrte Athen for tre tusen år siden, vil de kanskje få mange svar. Den geopolitiske historien bestemmes av maktmennesker. Mens vi, kunstnerne, støtter oss til Aristoteles, Platon, Sokrates, Euripides, Aischylos og de andre filosofene, de som gikk opp veien og grunnla det tidlige teateret.
Dere i Norge og vi i Palestina står på de samme skuldrene.
Norges storhet skyldes dere; landets forfattere, dramatikere og kunstnere. Derfor er solidariteten dere viser mitt folk ikke overraskende for meg. Jeg må takke varmt for den tilliten dere viser meg gjennom å hedre arbeidet mitt med denne prisen. Det er en stor ære. Samtidig; i min kultur er en bror ikke pålagt å takke sine søsken om de overøser ham med kjærlighet og gaver – fordi de er søsken. Gjennom hele livet har jeg følt at alle forfattere, dramatikere og kunstnere i verden er del av min utvidede familie. Det er den familien som jeg av egen fri vilje har valgt å tilhøre. De fleste avgjørelser om og i livet mitt blir tatt for meg, for oss alle; det begynner allerede når du blir født og får utdelt et kjønn, et navn, en religion, en nasjonalitet …
Vi bestemmer ikke hvor vi fødes.
Vi bestemmer ikke hvordan vi dør."
Les hele Ali Abu Yassins takketale i Norsk Shakespeareforbund:
Harper har oversatt en rekke av Ali Abu Yassin nye tekster fra innsiden av krigen. Norsk Shakespearetidsskrift har publisert en flere av disse. Blant annet "Krigen vil ta slutt!":
Comments