Ramzy Baroud
​
​
Ditt Nakba, og mitt
Oversatt av Marius Kolbenstvedt
​
Når bestefaren din forlot hesten sin
Ved nedersete kanten av Stillehavet
Gresset fortsatt min families avlshest
På Palestinas sydlige åssider
Ditt Nakba begynte før mitt
Men mitt er ikke slutt ennå
Navnet ditt er omformet til å betegne mange forskjellige ting
Og ikke bety noe
Navnet mitt er ”krutt”
Mine forfedres skjeletter holder fjellene i Galilea oppreist
Mine fettere holder stillingen i Gaza
Mot de invaderende Khazarene
Grovheten vår passer kanskje ikke for din smak
Men vi har arvet språket fra trærne
Så arven etter olivner og fikner kan leve videre gjennom barna våre
Til vi høster de siste restene av citrusfrukter i Beit Daras
Og gjenskaper musikken vår så den rimer på kjærlighet og liv
Og alt det som finnes i mellom
Jeg må slåss for å bevare essensen i navnet mitt
Og jeg må ikke dø – ennå
Ikke før barnebarna mine er gamle nok til å arve bestemors kjole
Og vende tilbake til selve veien mellom håp og eksil
Mens de ser etter barndommen hennes
Mellom de døende bønder.
Så ikke snakk til meg om smerte
For jeg må trygle på hver eneste grensepost bare for å bevise at fjeset på bildet er
mitt fjes.
Og at mitt hjem finnes mellom havnen i Haifa og evigheten
Og at mine fedres blod er det samme blodet som sprutet over huden til Jesus.
Etter at han ble grepet på et romersk militær-checkpoint
Mens han skjulte et dikt om kjærlighet
Og en oppskrift på revolusjon
Og ikke snakk til meg om kjærlighet
For mine røttene er røttene til tusen oliventrær
Og ekkoene fra krigssangene til alle mennene i Jaffa
Før det siste slaget mot de nådeløse bøllene i nord, ble tapt
Og alle kjærlighetsbrevene fra flyktningekvinner
Sent til korsfestede ektemenn
Med utsikt Martyrenes gravlund
Som grenser opp mot huset mitt, og det som er igjen av ditt
Og likevel,
Elsker jeg deg
Fordi i øynene dine, jeg ser... mine begynnelser
Og løftet om at min uavvendelige vei mot glemselen
... aldri vil ta slutt
​
​
​
​
​
​
​