​

Dokumentarfilmen Arnas Children forteller om Arna Mer-Khamis og hennes arbeid med barn og unge i Jenin flyktningleir. 

​

Arna Mer-Khamis (1929–1995) kjempet på israelsk side under krigen i 1948. Noen år senere oppdaget hun at den Israelske staten forledet sine egne; Israel hadde ikke ført en frigjøringskrig – de hadde okkupert, massakrert og fordrevet den palestinske befolkningen som allerede bodde der. Mer-Khamis tok dermed sterkt avstand fra sionismen, ble aktiv menneskerettighetsaktivist og giftet seg med palestinske Saliba Khamis. 

​

På slutten av 1980-tallet etablerte hun i samarbeid med lokale kvinner The Stone Theatre i Jenin flyktningleir. Målet med teaterskolen var å bringe glede, mening og kunnskap inn i livene til barna i leiren, der hverdagen var preget av daglige militærinvasjoner med drap og arrestasjoner. Teatret ble en trygg havn og eneste utdanningsinstitusjon under første intifada (1987–1992) da den israelske hæren stengte alle skolene på Vestbredden. 

​

Flesteparten av de 19 FN-leirene på Vestbredden ble anlagt i årene etter 1948, som en konsekvens av Israels annektering og fordrivelse av nærmere 800 000 palestinere – kjent som nakbaen. I 2002, under den andre intifadaen (2000–2005), ble Jenin flyktningleir – og The Stone Theatre – forvandlet til en grushaug av okkupasjonshæren. 

​

Sønnen, den teaterutdannede Juliano Mer-Khamis, hadde arbeidet sammen med moren. Dokumentaren er hans portrett og hyllest til sin mor post mortem. Den er også et manifest for håp og troen på kulturell motstandskamp.

Juliano Mer-Khamis videreførte morens arbeid da han i samarbeid med Zakaria Zubeidi etablerte The Freedom Theatre i 2006.