​
-----------------------
OKKUPASJONSKRITISK POESI
----------------
​
DA VISSTE VI FORTSATT IKKE av Dahlia Falah
Oversatt til norsk av Marius Kolbenstvedt
Lest av Selma Joner
Da visste vi fortsatt ikke
at okkupasjonen skulle vare for alltid
Selv når den ble trukket ut med tvang som en verketann
og slengt inn bak elektriske gjerder
og veisperringer, metalldetektorer
mens sement og bensinmagnater
reiste fra Ramallah til Gaza
selv da ble det med lengsel minnet om -
hvor ung den var, Okkupasjonen,
Kun bestående av arabiske kvinner lent over tomater
på jødiske åkre, menn med nylonbagger
som ventet på jobb ved Ashkelonkrysset,
og hoppet inn i grå Peugeot varebiler
og mennene fra de hemmelige tjenestene som levde tre og tre i villaer i Afridar
skiftet faktisk nummerskiltene før
de dro på jobb, så de ikke skulle bli identifisert.
Den var ung. I restaurantene skrellet de grønnsaker, la dem i store oljefat på trebukker, og
stekte dem. Det var mange organisasjoner
Og de var også unge:
frivillige med kinesiske våpen, poeter,
men Okkupasjonen så dem ikke
fordi den var travelt opptatt med diskusjoner
i klasserommene om å gi territoriene tilbake eller ikke,
og Ofer P., hvis onkel ble skadd i angrepet på Jenin,
og hadde granatsplinter sittende fast i ryggen
sa: ”Uansett vil det komme en ny krig”
Det var det han hadde lært av faren sin.
Så ung var Okkupasjonen,
men se på den nå.
​
​
----------------------------------------
SPRÅK av Nathan Zach
Oversatt til norsk av Terje Nordby
Lest av Thomas Hildebrand
​
Bekrefte en død - Ei kule i hodet
Eksponere fienden - Rive opp olivenlunder
Utilsiktet skade - Hver eneste nabo i livsfare
Omringing - By under beleiring
Stenging - Fengsle sivile i sine hjem
Målrettede eliminasjoner - Ta livet av det gode med det onde
Administrativ frihetsberøvelse - Leke med menneskeliv
Veisperringer - Ta håpet fra folk
Avgrense landsbyekspansjon - Forvise et menneske til hjemløshet
Familieforeningsplan - Skille ektemenn fra hustruene sine
Dom - Skille mellom blod og blod
Emigrasjonsdirektorat - Arrestere mennesker mens de sover
Avdeling for menneskelige ressurser - Ta levebrødet fra utlendinger
Urban utvikling - Bygge nye fengsler
Bosettingsutposter - Føre verden bak lyset
En isolasjonistisk nasjon - Soniske bomber over naboland
Genevekonvensjonen - Mordet på en sju år gammel gutt
​
​
-------------------
​
DET GÅR EN MOR OMKRING av Dahlia Ravikovitch
Oversatt til norsk av Marius Kolbenstvedt
Lest av Henning Farner
​
Det går en mor omkring med et dødt barn i magen
Dette barnet har ennå ikke blitt født
På fødselsdagen sin, vil det døde barnet bli født
med hodet først, så ryggen og rompa
og han vil ikke veive med armene
eller skrike sitt første skrik
Og de vil ikke daske ham i stumpen
eller dryppe ham i øyet
Og de vil ikke svøpe ham i et tørkle
etter å ha vasket kroppen
Han vil ikke være noe i nærheten av et levende barn
Og moren hans vil ikke være rolig og stolt etter å ha født ham
hun vil heller ikke bekymre seg for fremtiden hans
hun vil ikke spørre seg selv hvordan hun skal brødfø ham
og om hun har nok melk
og nok klær
Og hvordan hun skal få plass til enda en vugge på barneværelset
Barnet er fullstendig rettferdig
tilintetgjort før han overhode ble skapt
Og han vil få sin egen lille grav i utkanten av kirkegården
og en liten minnedag
og veldig lite å huske ham for
Dette er historien om barnet
som ble drept i sin mors mage
i måneden januar i 1988
av nasjonale sikkerhetsgrunner
​
​
-----------------------------------
​
​
MÅLET av Tal Nizan
Oversatt til norsk av Marius Kolbenstvedt
Lest av Liv Aakvik
​
De lukket øyet de ikke siktet med og så på målet
og valgte siktepunkt
og justerte slik at kanten av streken nådde hakket i det bakerste siktet
med alle geværsiktene klare etterlot de en hvit tråd
og skjøt.
Men bommet
De klarte å drepe Muhammad El-Hayk, 24 år,
Og alvorlig såre faren hans Abdalla, 64 år,
begge ”av nødvendighet og i henhold til prosedyrene”
men de bommet på Maisun El-Hayk, de bare såret henne så vidt
på tross av den store magen hennes
som egentlig var en perfekt skyteskive
(men hadde de ikke fått henne til å kle av seg ved forrige veisperring
for å forsikre seg om at magen virkelig var en mage
at veene faktisk var veer før de kom på å fortsette med
prosedyren for arrestasjon av mistenkte?)
og de mislyktes også i å treffe
jentefosteret hennes
og sende henne til himmelen
før hun kom inn I denne verden
- de må ha oversett den hvite tråden -
men de klarte å for bestandig forene
hennes fødselsdag med farens dødsdag
og forsterke løftet
“Du skal føde dine barn I smerte”
- Det har aldri forekommet noen større smerte - da skytingen stanset
og Maisun skrek etter Muhammad
og terroren eller den gjennomborende smerten knakk stemmen hennes
(“Pust langsomt og dypt
finn den mest komfortable stillingen,
tenk på noe fint og hyggelig,
spør partneren din om å dempe lyset,
spille yndlingsmusikken din,
og forsiktig massere deg på korsryggen”)
og han sluttet plutselig å svare,
for hvis du ikke har sett bildet av Maisun,
hendene hennes som skjelver over datteren,
rosa, rolig og uskyldig slik nyfødte babyer er
- men var hun ikke heldig
som fikk føde i en sykehusseng
heller enn å krøke seg sammen som sine søstre før henne
som et dyr foran soldatene
for så å måtte snuble seg tilbake ti kilometer
til fots, blødende
bærende på det døde spedbarnet som en offergave
- den som ikke har åpnet øyet de ikke sikter med
for å se inn I Maisun el-Hayks ansikt
har aldri sett hva det betyr
å føde sine barn
I smerte.
​
​
---------------------------
​
​
I FIENDENS TERRITORIUM av Maxim Ghilan
Oversatt til norsk av Marius Kolbenstvedt
Lest av Thomas Hildebrand
Fra fiendens territorium skriver jeg
kodede meldinger, skriver som om jeg skrev til
motstandsbevgelsen. Elsker fienden
som et gissel, i en dunkel by.
​
Jeg skriver her og de sier sitt der –
Jeg skriver der og de sier snart –
river i stykker ordene, og ikke bare dem,
skriver sangtekster til en sjelløs melodi
​
Jeg skriver i sorg. Noen ganger får jeg
en smak av hat i munnen, som et festmåltid
en stuing av hevn og ærefrykt
for det som kan ha vært her, en gang i tiden
​
Jeg skriver også i glede, men ikke hoverende
Jeg skriver med presisjon, jeg skriver som et vitne
Ikke som deltager. Representativ framstilling
Tilstedeværende-fraflyttet. Høyst umoderne
​
Men også som en returnert flyktning
Kikker nøye omkring meg
Med fåfengt håp ser jeg
fienden overalt. Til og med i meg selv
​
​
----------------------------------
TIL MAXIM GILAN av Uri Weiss
Oversatt til norsk og lest av Marius Kolbenstvedt
​
​
Når tretten år gamle Issa strekker
Hånden sin ned
Ser han ut som om han har
Hånden opp
Når bildet vises fram i deler
Står beinet oppreist. Men
Siden vi ser hele bildet
Kan vi se at Issa er ikke hel
Etter at okkupasjonshæren
Meiet ham ned
På de de evige jordbærmarker
​
​
----------------------------------
​
​
NEDE PÅ JORDBÆRMARKENE av Uri Weiss
Oversatt til norsk og lest av Marius Kolbenstvedt
​
​
Når tretten år gamle Issa strekker
Hånden sin ned
Ser han ut som om han har
Hånden opp
Når bildet vises fram i deler
Står beinet oppreist. Men
Siden vi ser hele bildet
Kan vi se at Issa er ikke hel
Etter at okkupasjonshæren
Meiet ham ned
På de de evige jordbærmarker
​
​
​
​
​
​
​
​
​